Helseundersøkelse

Den aller beste måten å finne ut om dyret ditt er friskt er gjennom en standard helseundersøkelse. Vanligvis blir eldre hunder og katter undersøkt halvårlig eller årlig, mens på valper og kattunger gjerne litt oftere i vekstperioden og når de blir vaksinert. Siden dyrene ikke kan fortelle oss om noe er galt vil disse undersøkelsene være svært viktig for at din firbeinte venn skal ha det best mulig. Her snakker vi om forebyggende helsearbeid!

Grunnundersøkelsen min er alltid den samme, men varierer litt basert på art, kjønn, rase og alder.

Jeg undersøker:

• Dyrets vekt og hold
• Lymfeknutene om de er forstørret
• Slimhinnene for farge og fukt
• Øynene for økt eller nedsatt tåreflod eller sår
• Ørene blir sjekket for midd, sopp og allergier
• Munnhulen blir sjekket for dårlig ånde, skader, tannstein og betennelser i tannkjøttet
• Jeg vil lytte på lungene og hjertet etter bilyder
• I buken kjenner jeg etter forandringer på nyrer, tarmer, magesekk, blære og etter eventuelle unormale masser/kuler
• Ledd og skjelett blir sjekket for mobilitet, stivhet og smerter
• Huden og pelsen blir sjekket for parasitter, kløe og konsistens. Pelskvalitet er ofte en god indikator for helsen til din hund eller katt

Vaksinasjon

Vaksinasjon hos hund og katt er på lik linje som hos mennesker en svært viktig del av forebyggende helsearbeid.

Vaksinen stimulerer dyrets immunsystem til selv å produsere antistoffer mot ulike virus – noe som sikrer dyret mot utvikling av sykdom. Ved å vaksinere ditt dyr bidrar du også til fellesskapet, ved å holde forekomsten av disse sykdommene på et minimum.

Hunder vaksineres mot valpesyke, smittsom leverbetennelse, parvovirus og influensa (kennelhoste).

Jeg har valgt å bruke vaksiner fra Nobivac til hund, som inneholder de ovennevnte komponentene, og som også inkluderer en forbedret vaksinevariant som gis i snuten som beskytter bredere mot ulike typer influensavirus.

Katter vaksineres mot kattepest, katteinfluensa (og i noen tilfeller chlamydia).

Jeg har valgt å bruke vaksiner fra Purevax til katt som inneholder alle de ovennevnte komponentene.

En del velger også å vaksinere mot rabies. Dette er nødvendig om du skal reise utenlands med kjæledyret ditt.

For meg er det viktig at selve vaksinasjonsopplevelsen skal være så trygg, rask og smertefri for dyret ditt som mulig.

De fleste dyr reagerer ikke på vaksinen da den blir satt under huden i nakkeskinnet (ikke i muskelen som på mennesker). Det blir likevel stort fokus på kos, avledning og masse godis for din firbeinte venn!

Anbefalt vaksinasjonsprogram til hund:

• Ved 8 ukers alder (kun hvis valpen ikke har fått råmelk)
• Ved 12 ukers alder
• Ved 16 ukers alder (kun ved høyt smittepress)
• Ved 6 måneders alder
• Ved 1 års alder, og deretter én gang i året i forbindelse med årlig helsekontroll

Anbefalt vaksinasjonsprogram til katt:

• Ved 12 ukers alder
• Ved 16 ukers alder
• Én gang i året i forbindelse med årlig helsekontroll

Ormebehandling

De vanligste typer av innvollsorm er bendelorm og spolorm.

Bendelorm sees ofte som små riskorn bak ved halen og spolorm sees ofte i oppkast som ganske uappetittelig spaghettiliknende tråder. Bendelormen er i realiteten fæl, lang og flat, men den skiller av små ledd fra halen sin, -det er disse eier legger merke til i pelsen rundt endetarmsåpningen.

Å ormebehandle dyret ditt regelmessig er viktig, særlig for de yngste kattungene og valpene.

Valper skal behandles mot spolorm fra de er to uker gamle og deretter med to ukers mellomrom til de er åtte uker. Deretter igjen når de er 3 måneder og 6 måneder gamle.

Kattunger behandles mot spolorm når de er 3 uker gamle, dette repeteres når de avvennes fra moren. Deretter behandles de igjen når de er 12 uker og 6 måneder.

Ormekurer virker ikke forebyggende, så kort tid etter du har gitt katten din ormekur kan den i teorien få det igjen.

Jeg kan enkelt sende inn en avføringsprøve og sjekke om dyret ditt har behov for ormebehandling.

Ormekur kan gies ved mistanke, lær deg å kjenne igjen symptomene under.

Symptomer på innvollsorm:

• Oppkast
• Diarré
• Vekttap
• Oppblåst mage
• Matt, tørr pels
• Blinkhinnefremfall (hinnen innerst i øye kommer mer tydelig frem)
• Du finner riskorn- eller spagettiliknende mark i pelsen eller i oppkast

ID-merking

En mikrochip er en permanent dyreidentifikasjon som vil vare hele livet og er det beste identifikasjonsalternativet når man skal søke opp bortkomne og skadede dyr.

Hvert år kommer mange kjæledyr bort fra sine eiere. Noen blir drept eller skadet i trafikken, noen blir bare borte, og noen få blir stjålet. Mange bortkomne kjæledyr blir tatt hånd om, men det kan ofte være vanskelig å finne eieren.

ID-nummeret i microchipen er unikt for hvert individ og knyttes opp mot en nasjonal database kalt DyreID. Nummeret leser man av ved hjelp av en chipavleser, for så å søke det opp hos https://www.dyreid.no/. Veterinærer, Falken, politiet og Dyrebeskyttelsen har alle slike chipavlesere.

Beskytt ditt pelskledde familiemedlem og ID-merk dyret ditt umiddelbart når du anskaffer deg et kjæledyr. 

Kloklipp

Hunders klør bør ideelt klippes hver 2-4 uke, men her er det store variasjoner. Hvis du hører negleklikking på parketten er det absolutt på tide.

De fleste hunder liker ikke å bli holdt i potene, så kloklipping er ikke akkurat hundens favoritt aktivitet.

Å venne hunden til dette helt fra den er valp kan hjelpe dere begge i prosessen. Husk å puste med magen!

Hvis du ikke klarer alle klørne på én gang, ta én pote, og ta resten senere. Ikke glem ulveklørne (tommelneglen som vokser litt høyere opp på foten), den får ingen naturlig slitasje og blir ofte lang, henger seg fast og får skader.

Hvis du trenger hjelp eller har spørsmål angående kloklipp har jeg lang erfaring med ulike teknikker som gjør at dette skal bli så bra for valpen og hunden din som mulig. Noen ganger trenger vi flere runder, men målet er jo at du som eier selv skal klare dette hjemme og heller komme innom for assistanse av og til.

Inseminering og drektighetskontroll

Ingenting er så søte som valper, men av og til trengs det litt hjelp på veien!

Inseminasjon kan brukes i situasjoner hvor naturlig paring mellom hannhund og tispe ikke er mulig.

Jeg har også mulighet til å ta en progesteronprøve med umiddelbart svar for å se når tispa har eggløsning.

Det er svært viktig med riktig fôring når tispa er drektig. Her legges det fremtidige grunnlaget for valpenes helse og skjelettutvikling.

Ultralyd er en vanlig undersøkelse av drektighet. Dette er en utvendig og pålitelig måte som påviser valper etter 28 dager.

Den mest nøyaktige måten å angi antall valper, er røntgen hvor man kan oppdage skjeletter etter 50 dager.

Jeg gleder meg til å følge dere på veien!

Hudutredning

Kløe, flass, unormal røyting og ørebetennelser kan alle være symptomer på at hunden eller katten din er syk, og slike symptomer bør tas på alvor. Som sagt er pelsen ofte en god indikator for helsen. Det blir vanligere med allergier hos dyr akkurat som hos mennesker, og selv om problemene ikke alltid er grunnet alvorlig sykdom, kan det være svært ubehagelig for den det gjelder.

Hudproblemer kan være vanskelig og tidkrevende å diagnostisere. Vær beredt!

På klinikken har jeg mikroskop der jeg kan analysere øre- og hudprøver for blant annet å se etter bakterier, sopp og betennelsesceller. Slike analyser ved siden av blodprøveanalyser hjelper oss til å stille riktig diagnose og gi riktig behandling.

Flåttbehandling

Flåttbitt er i de aller fleste tilfeller ufarlige, men de kan lage irritasjon i huden og bære med seg sykdommer. Jo fortere du får fjernet flåtten, jo mindre er risikoen for smitteoverføring. Sjekk derfor alltid dyret ditt daglig i flåttsesongen. Kjenn etter små kuler i pelsen, også mellom tærne, i lysken, rundt kjønnsorganer og rundt ørene. Den liker seg generelt godt der det er litt tynn behåring.

Ta kontakt dersom du ønsker forebyggende midler til din hund eller katt. Det finnes flere preparater å velge mellom og jeg hjelper deg gjerne å finne det preparatet som passer best til deg og din firbeinte venn.

Til hund

• Tyggetabletter, gir effekt i 1 eller 3 måneder (avhengig av preparat)
• Halsbånd, gir effekt i ca 6 måneder
• Midler som påføres pelsen, gir effekt i ca 1 måned

Til katt

• Midler som påføres pelsen, gir effekt i 1-3 måneder avhengig av preparat
• Halsbånd, gir effekt i ca 8 måneder (halsbånd på katt er omdiskutert)

Jeg anbefaler å bruke reseptbelagte preparater.

Ikke ta noen sjanser ved å bruke medikamenter som ikke virker eller ikke verste fall kan skape hudproblemer og forgiftninger. 

Tannbehandling

Det er nesten ingenting som gjør så vondt som tannsmerter!

Det er svært sjelden dyr sitter og piper, fordi smerter i munnhulen og tenner ofte kommer snikende og gradvis.

De lærer seg på en måte å leve med det, men det gjør like vondt som for oss. Jeg sammenligner det ofte med folk i u-land som ikke har tilgang til tannpleie eller tannlege, de må bare leve med det selv om de har smerter. Katter er dessuten rovdyr og vil dermed skjule smerter for ikke å bli oppfattet som byttedyr av andre rovdyr. Å skjule tegn på smerte og sykdom er dermed et sterkt instinkt hos mange dyr.

Å sjekke tennene til hunder og katter jevnlig er svært viktig for dyrets livskvalitet og helsestatus generelt.

Man blir ganske sur av å gå rundt med kroniske smerter, og det er ikke heldig for immunforsvaret å gå rundt med kronisk betennelse i munnen.

Det er et område man ikke alltid ser eller har tilgang til, og er derfor viktig å venne hunden eller katten til å se inn i munnen deres regelmessig. Lukte må man gjøre også!

Blodprøver

På klinikken kan jeg ta en rekke blodprøver som gir deg svar med én gang.

• Hematologi / Procyte - full profil av serum og blod; teller de hvite- og røde blodcellene og blodplatene. Fanger opp om dyret ditt er blodfattig, er dehydrert eller har en infeksjon.
• Biokjemi / Catalyst One - måler funksjonene til de indre organene, som f.eks lever, nyrer og bukspyttkjertel. Måler også elektrolytter som f.eks natrium og kalium og kan også kjøre CRP.
• FIV/FeLV - hurtigtest som fanger opp katteHIV og katteleukemi.
• SDMA - fanger opp tidlig nyresykdom.
• Progesteron - eggløsningstest.

Er det andre prøver som må tas kan disse sendes inn til et eksternt laboratorie. 

Urinprøver

En urinanalyse viser både de fysiske og kjemiske verdiene til urinen. Vanlige ting jeg ser etter i en urinanalyse er infeksjoner, krystaller, konsentrasjonen og pH.

Testene måler også proteiner, glukose/sukker, ketoner, blod, urobilinogen, bilirubin og / eller sediment.

Urinprøven kan tas på flere måter; ved vanlig urinering, oppsamler i kattedoen, kateterisering eller ved cystocentese (steril prøve hentet rett fra blæren med sprøyte og nål).

Har dyret ditt urinveisproblemer, kan det være lurt at den kommer med full blære så jeg får tatt en prøve. 

Ultralyd

Ultralyd brukes i utredninger av akutte tilstander som for eksempel traume og indre blødninger, eller ved forandringer i buk eller bryst. Ultralyd blir også ofte brukt for å diagnostisere drektighet.

Det er ikke noe vondt å gjennomføre og dyret ditt kan i de fleste tilfeller være våkent. 

Røntgen

Digitalt røntgen er den nyeste teknologien på markedet.

Det kan brukes til å finne forandringer i både bløtvev og skjelett. Stort sett brukes det til å diagnostisere benbrudd, fremmedlegemer (rare ting dyr spiser som setter seg fast i mage/tarm), forstoppelser og forandringer i bryst og buk.

Det brukes også til rutinemessige undersøkelser som HD og AD bilder, og til det hyggeligste av alt; telle kattunger og valper med. 

Mikroskopi

Det er mange ting man kan se i et mikroskop!

De vanligste prøvene er svaber av ørene, finnålsaspirasjon (celleprøve), tapeprøve og hudskrap.

Ved å ta en svaberprøve av ørene kan man finne sopp, bakterier og infeksjonsceller. Dette er viktig å finne ut av, så jeg får satt igang riktig behandling for ditt dyr.

Finnålsaspirasjon er en liten nåleprøve av en kul eller nydannelse. Det kan som regel gjøres på våken hund/katt og gir en indikasjon på hva slags type kul det er utfra hvilke type celler jeg ser i prøven.

Hudskrap og tapeprøver kan diagnostisere sopp, bakterier og infeksjoner. Man kan også finne parasitter som lus, midd og skabb. Du får gjerne se i mikroskopet mitt på et eksemplar hvis du har lyst.

Kastrering

Min oppgave som dyrlege er både å behandle dyrene når de er syke eller skadet, men minst like viktig er jeg her for å forebygge sykdommer og ikke minst overpopulasjon.

I Norge har vi heldigvis ikke gatehunder, men vi har dessverre en del villkatter. Katter er ørkendyr, og er på ingen måte skapt for å leve ute under norske forhold og klima.

Det finnes langt flere katter enn det finnes gode hjem og jeg mener det er et kollektivt ansvar å holde kattebestanden på et kontrollert og fornuftig nivå, og sørge for å få katten sin kastrert så snart den nærmer seg kjønnsmoden alder. Ukastrerte katter havner dessuten langt oftere i konflikter og påfører hverandre smertefulle og kostbare skader.

Kastrering av katt er et raskt, ukomplisert inngrep, og katten er vanligvis friskmeldt etter 3-7 dager (avhengig av kjønn). Katten er klar for kastrering ved ca 6 mnd alder (individuelle forskjeller basert på bl.a årstid og påvirkning av sollys). Hold katten din inne til han/hun blir kastrert, så unngår du uønskede drektigheter og farskapssaker. Kattens GPS er dessuten ikke ferdig utviklet før de er rundt halvåret, så du reduserer også risikoen for at pus går seg vill.

Målet mitt er å kastrere dyret ditt trygt, effektivt og smertefritt.

Kuler / nydannelser

Nydannelser / kuler kommer av flere forskjellige årsaker som parasitter, cyster, tumorer, infeksjoner og vorter. Størrelsene kan variere veldig fra små knappenålshoder til fettkuler og store jursvulster.

Mange blir bekymret når de kjenner en hevelse eller kul, men det trenger ikke alltid være noe alvorlig.

Uansett er det alltid lurt å ta kontakt for å få en vurdering og evt tatt ut en prøve av kulen. Du slipper å bekymre deg og dyret ditt får en bedre prognose jo tidligere du kommer. 

Blæreoperasjoner

Blæreoperasjoner gjøres som regel for å fjerne urinsteiner som sitter inni blæra. Disse steinene finner jeg på ultralyd og/eller ved en røntgenundersøkelse, avhengig av type stein.

Hvis dyret ditt har gjentatte urinveisinfeksjoner, tisser lite og ofte, eller har blod i urinen kan det være en indikasjon på blærestein. 

Øyeoperasjoner

Entropion og ektropion

Entropion betyr at øyelokkskanten ruller inn mot øyet og ektropion betyr at øyelokket henger veldig slapt. Noen dyr i dag er avlet frem til at dette er slik rasen skal se ut, men det betyr ikke at det ikke medfører smerter og skader. Heldigvis kan vi korrigere dette kirurgisk og gjøre at dyrene med slik anatomi får bedre livskvalitet.

Noen dyr får problemer med dette når de blir eldre, uavhengig av rase.

Både entropion og ektropion gir økt tåreflod, tørre og såre øyne skaper irritasjon og sår på selve hornhinnen.

Cherry eye

Cherry eye (kirsebærøye) er når kjertelen til blinkhinnen løsner og popper fram i øyekroken. Det ser ut som en rød, blank liten kul, derav navnet kirsebærøye.

Det er vanlig på yngre hunder, og noen raser får det oftere enn andre.

Dette korrigeres kirurgisk ved å sy kjertelen fast igjen i en liten lomme i øyekroken.

Har man først fått cherry eye på det ene øyet, er det ikke uvanlig at kjertelen også løsner på det andre øyet. 

Urinstopp (og urinveisinfeksjon)

Urinveisinfeksjon og urinstopp kommer til uttrykk ganske likt. Har dyret ditt problemer med urinveiene må du få det undersøkt så raskt som mulig.

Urinstopp er akutt, svært smertefullt og kan i verste fall være dødelig.

Det innebærer at dyret ikke får tømt blæren, som regel grunnet små plugger eller urinstein som har satt seg fast i urinrøret. Denne tilstanden krever umiddelbar hjelp.

Vanlige symptomer på urinstopp:

Dyret kan forsøke å tisse, men det kommer ingenting

Tisser oftere og mindre

Tisser inne

Blod i urinen

Urolig, stresset og noen gjemmer seg

Miste matlyst. Oppkast

Nedsatt aktivitet, ligger mye

Vasker seg unormalt mye bak

Kuttsår og bittsår

Hvis hunden eller katten din er uheldig og skader seg eller blir bitt av andre dyr er det svært viktig å skylle og rense såret godt med store mengder vann. Bruk gjerne rennende vann fra vasken eller dusjen.

Kuttsår

Store kutt og flenger kan syes om de er ferske og rene. Dette bør gjøres innen seks timer fra skadetidspunktet. Er såret eldre eller skittent er det viktig å ikke lukke det med sting da man stenger bakterier inne i vevet som kan gi alvorlige infeksjoner. Sårkantene vil heller ikke feste seg til hverandre slik at såret gror.

Bittsår

Bittsår er en vanlig skade, spesielt på katt.

I og med at katter slåss mest utendørs oppdager mange eiere ikke bittsåret før det har utviklet seg til en byll. Katten får da en stor hevelse og kan begynne å halte, slutte å spise og bli svært slapp.

Når hunder blir bitt oppdages det som regel med én gang siden eieren oftest er tilstede. Hunder får oftere større skader, og det er viktig å få oversikt over indre skader og blodtap. 

Oppkast og/eller diarré

Oppkast og diarré er veldig vanlig på dyr og kan komme av veldig mange grunner og årsaker. Det kan være så enkelt som innvollsorm, eller så alvorlig som kreft. Husk at små dyr, valper/ kattunger og eldre dyr raskere blir dehydrert og påkjent ved væsketap. Oppkast og diarré kan også gi alvorlige forstyrrelser i pH-verdi og elektrolyttbalansen. Vanligvis går oppkast og diarré over av seg selv i løpet av 24 timer. Hvis det pågår lengre, dyret ditt blir slapt eller du oppdager blod i avføring eller oppkast, anbefaler jeg deg å ta kontakt for rådgivning og eventuell behandling.

Halthet

Siden hunder og katter er aktive dyr med fire bein er det stor sannsynlighet de vil halte en eller annen gang i livet sitt.

Det er mange grunner til at dyr begynner å halte. Fra såre poter og kloskader, bittsår og kuttskader, til avrevne korsbånd og benbrudd. Hvis hunden eller katten din halter er det fordi det gjør vondt å bruke beinet. 

De fleste av disse tilstandene kan jeg behandle hos meg, men skader som involverer ledd og store brudd kommer jeg å henvise videre til spesialister.

Yngre dyr som halter, som valper i vekst bør sjekkes raskt, da vekstsonene inne i benet kan være involvert og dette legger grunnlaget for hvordan de utvikler seg videre.

Eldre dyr blir svært ofte stivere med alderen, akkurat som oss, men heldigvis er det mange ting på markedet som kan gjøre at de får en sprekere og mindre smertefull alderdom.

Forgiftninger

Hvis du har mistanke om at dyret ditt har fått i seg noe giftig gjennom inntak eller bitt må du kontakte dyrlege umiddelbart. Ta gjerne med deg forgiftningkilden eller pakningsvedlegget/emballasjen til klinikken.

Eksempler på forgiftningskilder:

• Sjokolade
• Muse- og rottegift
• Gjærdeig
• Løk
• Druer og rosiner
• Tyggegummi
• Frostvæske
• Batterier
• Medisiner
• Diverse sopp og planter
• Huggormbitt

Huggormgiften kan gi alvorlige skader på lever og nyrer, det er derfor alltid viktig å oppsøke dyrlege umiddelbart hvis dyret ditt skulle være så uheldig og blir bitt.

I mellomtiden bør du holde dyret i mest mulig ro og la bittstedet være i fred. 

Pyometra / Livmorbetennelse

Livmorbetennelse forekommer relativt hyppig på ukastrerte eldre tisper og hunkatter, men kan også skje tidlig i livet. Det oppstår som regel i tiden etter løpetid. Det er en akutt, livstruende tilstand og krever behandling umiddelbart. Hvis dette oppstår er det anbefalt å fjerne hele livmoren kirurgisk.

Symptomer på livmorbetennelse:

Økt drikkelyst

Slapp, nedsatt allmenntilstand

Oppkast

Feber

Utspent/nedsunket buk

Forlenget løpetid

Blodig, illeluktende puss fra skjeden

Tispa vasker seg mye bak

Fødselshjelp / Keisersnitt

Den mest vanlige årsaken til keisersnitt er at tispa ikke kan føde levende valper naturlig.

Dystoki betyr rett og slett vanskelig fødsel og er en av de viktigste grunnene til at tispa kan miste valpene sine i fødsel.

Noen ganger kommer ikke fødselen i gang, tispa kan ha svake rier, valpene er for store eller ligger feil, morkaka kan løsne og valpene kan i verste fall dø i magen.

Ring meg gjerne for råd og veiledning hvis tispa di er i fødsel!

Ta alltid kontakt ved:

Blodige eller grønnsvarte flytninger fra skjeden

Kraftige rier i 20-30 minutter uten at det kommer en valp

Svake rier i 2-3 timer uten at det kommer en valp

Vannavgang og det ikke kommer en valp i løpet av 3 timer

Magedreining

Magedreining skjer når magesekken får en opphopning av gass, væske, luft eller skum. Dette gjør at magesekken roterer og vrir seg rundt. Magedreining er en svært alvorlig situasjon som er dødelig om dyret ikke raskt får hjelp.

Symptomer på dette er oppblåst/stor buk. I tillegg kan man se anstrengt respirasjon, slapphet, sikling, oppkast og bleke slimhinner. 

Fremmedlegeme

Av og til spiser hunder (og noen katter) ting de ikke burde spise, og av og til setter disse tingene seg fast i magesekk eller tarm.

Symptomer å se etter er oppkast, diarré, forstoppelse, nedsatt matlyst, slapphet og buksmerter.

Fremmedlegemet kan lage store skader og forstoppelse. Dyret må ofte hasteopereres for å fjerne fremmedlegemet.

Jeg har vært med på å fjerne golfballer, steiner, hårstrikker, leker, bein, sokker og en god del undertøy. 

Nevrologiske anfall

Det kan være mange årsaker til at hunder og katter får anfall.

Epilepsi, lavt blodsukker, infeksjoner og fall og hodeskader er noen eksempler.

Ta kontakt hvis dyret ditt opplever dette. Det kan være lurt å notere tidspunkt, lengde på anfallet og gjerne filme det. Hvis dyret ditt opplever flere anfall er det fint å loggføre.

Symptomer på anfall:

• Ustø, sjangler, faller
• Risting i kroppen
• Padler med bena
• Klapring med tennene
• Piping, uling
• Du får ikke kontakt med dyret